My first real job

I was just hired as a high school teacher in my home town! I will primarily be teaching Spanish and Physical Education. Very excited about this opportunity!

Hverdag, Bali

For fire år siden skrev jeg et innlegg, Hverdag, Mexico. Nå som jeg har vært et par måneder på Bali har jeg bestemt meg for å gjøre det samme om hverdagen her.

Ta en titt:

I det jeg går ut døra slår varmen mot meg, og jeg vet at jeg kommer til å svette som en schnitzel innen jeg er framme på skolen. Jeg setter meg på sykkelen og ruller ned gangen, ut til hotellets basseng og rundt mot porten som leder ut til sykkelveien. Det sitter alltid en vakt ved porten som kontrollerer hvem som kommer og går. Etter de to terrorangrepene i Kuta på 2000-tallet som drepte flere titalls turister på byens største utesteder, tar hoteller og klubber ingen sjanser den dag i dag. Hver gang en bil skal inn på hotellet, kommer det en vakt som saumfarer bilens underdeler med speil for å sjekke at ingen bomber er tilstede. Disse rutinene er såpass automatiserte at det ikke råder noen ”common sense”. Det skal.alltid.sjekkes. Derav må alltid vakten spørre om ”room number?” når jeg kommer bærende med sykkelen min opp trappetrinna. Jeg har bodd på hotellet i over 2 måneder, så man skulle tro at vakten kjenner meg igjen og vet at jeg hører til, og at jeg også bor på ”one-one-two-two”, men nei. Hver dag må jeg gjenta ”one-one-two-two”. Sier jeg det for fort, noe jeg ofte gjør ut av utålmodighet, får ikke vakten det med seg og spør: ”one-two-one-four?” Og da svarer jeg bare ”Sure”, og sykler videre.  

På ferden til skolen må jeg passe på å unngå de tilfeldige, store hullene i veien som staten ikke har tatt seg bryet med å tette. Jeg hilser på de lusinfiserte, men åh-så-nydelige nye naboene, de fem søte hundevalpene som er et produkt av noen av de utallige gatehundene som reproduserer seg som dingoer in the Outback. På Bali avlives ikke hunder, sannsynligvis fordi det ville vært i strid med hinduismens livssyn. På hjørnet ser jeg en lokal kvinne tenne sine daglige røkelser og sette esken hun har laget med fargefulle blomster på bakken. Så skvetter hun litt vann på de og velsigner oftingen. Dette er en daglig skikk som er ment å holde de onde åndene borte. Troen er ekstremt viktig for balineserne. Faktisk har jeg hørt at et vanlig hushold bruker opp til 60% av sin inntekt på nettopp disse eskene med røkelser. 

1.mars fikk jeg sett hvor levende og sterk religionen er for folket, da vi feiret balinesisk nyttår, og sa velkommen til år 1936. I ukesvis hadde nabolag gått sammen om å lage de største og mest imponerende ”monstrene” (på folkemunne Ogah-Ogah") som de skulle vise fram i paraden på nyttårsaften. Hele byen var ute å gikk eller så på paraden. Disse dukkene er ment for å lokke frem alle de onde åndene denne ene kvelden i året. Klokken 6 neste morgen må alle mann være innendørs, for da skal det såkalte narrespillet begynne. De onde åndene, som tror det er ragnarok, får seg følgelig en overraskelse da det ikke finnes en eneste sjel i gatene som de kan bederve, og vandre videre til neste øy. Denne dagen blir kalt ”Nyepi”, og da har man, etter balinesisk lov, ikke under noen omstendigheter lov til å forlate ens hjem eller å ha lys på. Det finnes faktisk en spesiell patrulje som kjører rundt og passer på at ingen er ute og går. Gardinene skal være trukket for, og Bali forvandes til en tilsynelatede spøkelsesøy denne dagen.

På Bali kjører man på den andre side av veien enn i Norge. Det blir mye sykling på meg, da jeg som student ved Active Education ikke får lov til å kjøre moped eller bil. Jeg krysser veien på vei til gaten inn mot skolen ved å signalisere med høyrehånden. Vikeplikt er et fremmedord på Bali. En motorbike tuter raskt bak meg, ikke for å si at jeg er i veien, men for å vise at han skal kjøre forbi. Etter at jeg har tilbrakt to timer med treningsteori i klasserommet, bærer det avgårde til stamkafeen, Maya’s. På denne kafeen har de, atypisk for balinestere generelt, tenkt litt utenfor boksen og forstått at det er penger å hente i alle de norske studentene som komer innom daglig. De har bestilt snus fra Sverige, noe som selvsagt er en hit.

Etter en deilig smoothie på Maya’s, sykler jeg de 7 minuttene til Hardy’s for å handle. Jeg går gjennom metalldetektoren og inn på Bali’s svar på Walmart. Jeg handler som regel det samme: melk, loff, yogurt, bananer, frokostblanding, egg, bacon og biff. Av og til kjøper jeg den merkelige ”dragonfruiten”, som jeg skjærer i to og spiser den saftige lilla frukten med skje til frokost. 
Det jobber uforståelig mange mennesker på Hardy’s. Generelt finnes det mange sære og ubrukelige jobbstillinger på Bali, som for eksempel vaktene på hotellet. Spør jeg om hvor jeg kan finne en matvare, må jeg på forhånd smøre meg med tålmodighet. Først skal det jeg sier på engelsk forstås. Så vil den jeg spør garantert henvende seg til et par andre medarbeidere for å få hjelp til å finne det jeg ser etter. Så er det å finne kassa med den korteste køen. Da må jeg i hvertfall telle til 10 inni meg. Man skulle tro man ble vant til tempoet etter en stund på et sånt sted, men det har aldri skjedd meg. De små damene som står i kassene har navnene festet på uniformene sine og riskorn klistrer i ansiktet (hinduistisk tradisjon). De fordeler matvarene etter type i tusen forskjellige små poser. Når jeg husker det tar jeg med meg duffelbaggen min når jeg skal handle, så jeg bare kan stappe alt oppi der å kjøre hjem, rapido.

Jeg sykler den smale bakgaten til hotellet. Når jeg kommer til 90 gradershjørnet plinger meg på ringeklokka som varsel til motgående trafikk. Kjøpmannen i kiosken jeg aldri har handlet i, smiler og roper ”Hello!” Jeg kommer til porten, bærer sykkelen og handlevarene opp trappetrinna, setter sykkelen ned og banker på. Vakten slipper meg inn og spør: ”Room number?”

Dersom jeg ikke skal handle, sykler jeg hjem på motorveien, for da sykler jeg i samme retning som trafikken. Det går som regel greit, jeg holder meg helt til siden. Det eneste er at jeg ofte må ut i veien for å kjøre rundt de parkerte bilene som står malplassert randomly langs den travle veien. Siden det ikke er uvanlig at både 3 og 4 biler og motorsykler skviser seg samtidig på en tofeltsvei, medfører dette en viss risiko. En gang da jeg skulle forbi en parkert bil, kom jeg mellom en annen bil og en smartass på motorbike som skulle forbi meg og bilen. Styret mitt ble dytta overende og jeg havna med tenna i asfalten. Dama som forskylte det hele snudde seg og banna til meg på indonesisk, mens hun viste meg fingen og kjørte videre. Makan. Det skal sies at de aller fleste balinesere er svært hyggelige.

Hjemme på hotellet lager meg en skål med yogurt og musli, og det ringer på døren. ”Come in!” roper jeg fra kjøkkenet, men ingenting skjer. Selvfølgelig, det hadde jeg glemt, det ligger ikke i deres kultur å åpne en dør som ikke er deres egen. Renholderne kommer inn med et ”Sorri, cleaning?” og jeg nikker. Renholderne er alltid menn og de stinker alltid svette. Men de er uvurderlige. Sengene blir redd opp, badet blir vasket, tingene blir plasserte pyntelig på kommoden, og gulvet blir shina. Kjøkkenet er det eneste de ikke tar, men det får vi jaggu klare selv. Utenfor går den samme CD-plata på repeat ved hotellets basseng. Hotellet vi reserverte for de 3 1/2 månedene viste seg å være en familieresort, noe som resulterer i daglig vekking av barn som hyler av fryd fra sklia utenfor. Comes with the territory.

Andre skoleøkt er på stranda i dag. Vi tar på oss rashguarden, beskyttelse på føttene, og redningsvest til båten, samt de obligatoriske hjelmene skolen krever at vi bruker. Vi kjører de 700 meterne ut til revet med båt. Vi hopper uti, fester leashen til høyrefoten og starter den ambisiøse ferden forbi bølgene for å komme i rett posisjon. Vi er, effektiv tid, ca. 50 minutter uti vannet. Er bølgene store den dagen, kan det være en slitsom og litt skummel affære å bli ”stuck in the impact zone” etter at du har tatt en bølge. Det er best å padle rundt der bølgenes peak. Det er utrolig hvor mye saltvann som kan komme inn i kroppen på en tøff dag i vannet. Jeg kan sitte på toalettet tre timer senere, og plutselig renner det saltvann ut av nesa. Deilig!

Etter leksjonen er det hjem for å dusje. Jeg kommer til hotellinngangen og porten er nede. Har jeg dårlig tid, pleier jeg å smette meg under selv, men jeg prøver så ofte jeg kan å ha tålmodighet til å vente. Balineserne er stolte av yrkene sine, så det er mangel på respekt om jeg ikke gidder å vente på at vakten gjør jobben sin og åpner porten for meg. Dersom jeg smetter under porten før han får tid til dette, får jeg høre et ”Sorri! Sorri!” og jeg føler meg en smule rotten. De er veldig underdanige, spesielt de som jobber i servicenæringen, av og til er det er på grensen til det irriterende: ”Nei, du trenger ikke si unnskyld for at jeg kom borti deg når jeg skulle forbi!”, for eksempel.

Kanskje har vi yogaleksjon om kvelden. Yogaen foregår på en trehytte ved stranda. Her er det innestemme og mobilfri sone som gjelder, pluss masse myggspray. Vi ruller ut mattene og begynner oppvarmingen med å repetere ”solhilsenen”. Den neste timen inneholder yogabegreper på sanskrit som jeg aldri kommer til å huske, pluss mye tøy og bøy, for ikke å glemme det aller viktigste: pusteøvelser. Leksjonen blir avsluttet med at den svenske instruktøren ber oss legge oss på ryggen og trekke sarongene våre over kroppen og lytte til stemmen hennes... ”Jag vil at ni skal fokusera på den aller, aller ytterste punktet på nestippen... Kjenn på forkjellen mellan luften ni pustar inn...och den varma luften ni pustar ut... Slappna av på punktet mellan øgorna....  Slappna av....Tennorna. Slappna av....skuldrona. Slappna av....i fingorna.” Og så videre. I løpet av disse minuttene pleier jeg av og til å duppe av, selv om dette ikke er meningen. Jeg synes yogaen er gøy i seg selv, men jeg klarer ikke helt å komme i den spirituelle ”zen-stemninga".

Ute er det blitt mørkt på et blunk og jeg sykler i blinde på veien fra stranda til sentrum. Jeg blir dasket i fleisen av noen blader. Jeg passer på å ikke møte blikket til gatehundene; det er lite hyggelig å bli jaget av potensielle rapiesinfiserte kjøtere på nattestid. Den sprøyta rakk jeg ikke ta før jeg dro.

Jeg nærmer meg hotellet og vet at jeg blir nødt til å fortelle vakten hvilket romnummer jeg bor på. 

throwback tuesday

summer's here

im back in Førde for the summer
starting a new job on Monday at the local hospital as a receptionist
going to work for 7 weeks
im excited and a little bit nervous about learning new tasks

i really have no other plans for the summer than to work
i will have most of August free
dont really know what to do then...
i was thinking about going to Mexico again
to see my old friends
but considering how much travelling i will be doing in the year to come
it wasnt really an option to blow so much money on the trip:(

in a way i worry everyone i used to know there
will eventually forget about me
because it has taken me so long to get back...

i have started the preparations for my semester in Brazil
applied for a police certificate for a visa
mom lend me the money for the round trip
I leave September 2rd - and will return December 10th

After New Year's I plan to head down to South East Asia
and backpack through the Indochinese countries
hopefully meet up with two friends
then ending up in Bali for the second semester of the PE education

So my plans are set and I am ready to get through an uneventful summer in my home town
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Cabo Frio

new readjustments of future plans

Hopefully I will have my bachelor degree in English done by this semester.

I have applied for a couple of jobs for the summer. I will work hard in order to harvest as much money as possible.

September 3rd the physical education semester starts up in Rio, Brazil!

School's out December 10th, and I will head back to Norway.

January 2014 I will go ahead with my South East Asia trip I have been planning. I will start up in Vietnam and work my way through Cambodia, Thailand, Myanmar and Malaysa. This will take me about 2 months.

Second semester of physical education will be held in Bali, March 3rd.

After that I will have to take a year of PPU (practical pedagogics education) - which you need in order to become a teacher.

If everything goes according to the plan, I will be done with all my studies by the summer of 2015., ready to become a real working-adult. I will almost be 27 years- still quite young I guess.

Here are some random pics:

Accomplishments of the past year

Last year I made an entry about my personal accomplishments in 2011. This year's end is approaching so I thought I'd make a tradition out of it.

Here it goes:

1. I have activly been involved with organizing a voluntary Norwegian class for spanish-speaking immigrants in Bergen.

2. I have finished one year of English studies at the University, obtaining a B on my last literature exam.

3. I have been to England on two occations.

4. Tried out couchsurfing alone while in Manchester.

5. Tried out wake boarding in Skiathos consequently being a natural at it:)

6. Got my first experience as a jr. high teacher this summer.

7. Made a few bad choices, but fewer than the years before. Positive development at the personal level!

8. Let energy stealing friends go.

My list this year is not very long. The studies have taken a lot of time and effort. I have probably never studied so consistingly ever before. Next year should be even better!

Goals for next year:

1. Live in the present and not in the past

2. Get into yoga and meditation more

3. Spend more time painting

4. Graduating from the University

5. Quit snusing

6. Travel Asia for 3 months

7. Continue respecting and beliving in myself

8. Not be a energy stealing friend but someone that gives energy to others.

Rejustment of future plans

Although I feel ready to embarge on a new travel adventure, I have been enlightend about my educational possibilities at the University here in Bergen. Turns out, because I already have concluded a Bachelors in Spanish, it will only take me 1 and a half years of studying in order to get a Bachelor Degree in English as well. I had only planned on taking one year of English, but that is not sufficient if I want to teach at a high school level. When I start teaching, I will probably begin in jr. high school; but still - maybe I will want to teach at a higher level someday. Nontheless, having a bachelors degree will give me a higher salary and will pay off in the long run. So, that I what I am going to do. This means I will be in Norway for one year more.

But, I despear not inner goddess, I am feeling surprisingly comfortable here in Bergen. But then again, winter and its terrible blues have not signed in yet. I will try and work hard and keep my spirits up, thinking about how great things are waiting for me just around the corner.

I expect by fall 2013 I will spend a couple of months exploring Asia. The spring semestre the following year I would like to go to school in Brasil and study physical education.

c'mon skinny love

the sun is shining i bought a new skirt yesterday and i cleaned the windows i felt accomplished said hello to my dad who stopped by for a cup of coffee on his way to his first game good luck went for a hike with liv unni yesterday in the purple sunset tonight its her birthday party shes leaving in a week and moving out for good i wish she could stay

im gonna live my life

i told you after your belated confession there is nothing more to harvest here and ignoring the irony of the sitution i told him memory is slippery one tend to forget the negative and only remember the positive. besides, allowing your past to get too much space in your present life is a waste of your time. we move along

where the wild roses grow

photo by Zoe in 2010. Time flies.

nobody knows where my johnny has gone

ny kroellstang i dag.

Accomplishments of the past year

1. I got my bachelors degree in Latin American Studies, accomplishing an A on my thesis!

2. Worked for nearly 3 months as an english teacher for the 6th grade at the local elementary school. Gained more experience from having more responsability.

3. Went back to live at my parents house during the time I worked, thus spending more time and reconnecting with my folks.

4. Got to do what I love the most: Went backpacking to South, Central and North America. Visited Brazil, Argentina, Guatemala, Belize and the U.S.

5. I paraglided over Rio de Janeiro.

6. I saw the 2.7 km wide Iguazú Falls on the boarder of Brazil and Argentina.

7. Climbed a 3772 meter volcano in Guatemala during a full moon night.

8. Swam with nurse sharks, stingrays and turtles in the corals reefs of Belize.

9. Biked over the Golden Gate Bridge.

10. I got to see my best friend Madelyn again after 4 years apart.

11. Started to paint with oil colors without completely sucking at it.

12. Maintained my important friendships.

13. Moved on relationship wise.

Bring it 2012 !

and your current weight is....

i started my first class today. i am taking two classes this semester, TRANSHF and SPLA 253, which are translation and latin american cultural studies. i am going to write my bachelor paper in the cultural study, where I most likely will be comparing movies about lat.am.society, from a northern point of view(movies on lat.am. made in the US).

in other news, i have been working out frecuently lately, which is a good thing. i am not going to be playing volleyball this semester, as my intension first were. i just realised that i dont have enough dedication nor time to be activly involved in a team this semester. so i will be exploring other activities...there are alot of different stuff you can join in on through the student society in this town... i have been thinking about starting practicing yoga. i want to put on some weight, in muscles - of course - because i lost a bit too much weight being mexico for a year, walking around everywhere and not eating enough in general.

i have made an appointment at the hair dressers for the first time in ages. thursday i will lose my long hair and it is going to be an horrific experience. i have decided to cut my hair off and get a new look. a new start in norway deserves a new look. besides, ive had this long and dull hair since as long as i can remember: time is high for a change. i think itll be nice.

Ting jeg savner med Norge og ting jeg kommer til aa savne med Mexico

Hva jeg savner med Norge:

Waldorfsalaten til mamma
Raspeballer, kaalrabi og-potetstappe
Bake boller
TV 3 og Oprah Winfrey show og Dr. Phil
Smaagodtet paa Mix
Bakt potet
Ostesufflé
Venninnekvelder
Mamma
Velfungerende hus med lys
Og kunne kaste toalettpapiret nedi doen
Punkligheten

Ting jeg kommer til aa savne med Mexico:

Kjaeresten min
Fritiden
Bohem-mijoet
Folka (Whitney, Fer, Pam, Ellie, etc.)
Dra til Cafe Antik etter skolen og drikke americano
TACOS
Michelada (mexicansk drikk, Oel+englesk salsa, sitron, tomatjuice/muslingsjuice.
Billige priser generelt
At stranden ikke er saa lang unna
Primera Plus bussene

when the stars go blue

photos by Zoe

free falling

i have to:
get an electrician (we havent had light in our appartment the last 5 days)
write an essay about religion
write another essay, about abuse
clean my room
pick up my laundry
go to class
go to volleyball practice
have a talk with someone about something
...i think thats about it

bad news...

last night me and my friend Fernando was out walking around 11 pm. as we were walking up some long stairs a guy comes up behind us with a rock in his hands and pushed us up towards a wall. three other guys comes out of nowhere surrounding us. this was a little outside of town.

at first i was calm. fernando stood in front of me. they took his shoes and wallet and cellphone. and both our house keys. they ripped my purse off. i didnt have anything more on me, but they continued trying to seach my pockets..but i didnt have pockets on the jeans i was wearing. then the one guy started to touch me... it was gross. i started to cry and sat down to avoid his hands. fernando tried protecting me so they hit his nose and then kicked his head with one of the rocks, before making a run for it. the two of us ran downwards to the main street where we made a person call the police and an ambulance. fernando was bleeding so much, i dont think ive ever seen so much blood at once.

the ambulance was sort of late, but they finally arrived after the police had finished to question him. we drove to the hospital where they stiched him up. i was outside waiting for about an hour or so.

we took a taxi back home. since i didnt have my keys we decided to wait on the terrace until my roomie would return from her night out. she didnt come back home until 5 am...

today im a little spooked about the incident, but im fine. nothing happend to me, but fernando looks pretty bad...im glad i wasnt alone. i dont dare to think what might have happend if i was alone with those junkies. it amazes me how some people completely lack empathy towards others...i guess if you are desperate enough all you can focus on is your own needs. nutheads, they couldve killed him with that rock...perros de la calle!!!

Ventana, mirada inquisitiva

took some photos with Zoe and Enrique yesterday at my place, it was alot of fun. in the other photos i was dead, lying at the bottom of the stairs. they turned out really cool and i cant wait to see them.

click on it to enlarge

OYE! New readers of mine

So I checked out my stats on the blog, and it looks as if my stats have sky-rocketed the last month! I wonder why? This is of course a pleasant surprise and I welcome you all.



I would very much like to know who my readers are, and how you found my page?

Mie og Steinungs brylloep paa Senja

Var i troms fra 4 august til 9. Mie fikk endelig gifta seg:)
Dro til Mexico derifra, og var fremme i Guanajuato i gaar.
Det er mye som maa ordnes i henhold til fag og leilighet men det gaar seg nok til etter hvert.