de siste dagene har jeg vaert syk, and it sucks big time. jeg tror nok jeg paadro meg denne kraftige forkjoelselsen forrige helg, da noen stjal jakka mi, og jeg maatte komme meg hjem i en singlet. nettene blir ganske kalde her. saa naa har jeg noe som virker som et halvt kilo snoerr i nesa, og en hals som blir toerrere enn saharioerkenen om natta. jeg vaakner opp midt paa natta, ute av stand til aa puste. vertsmora mi ble saa redd i gaar kveld at hun bestemt gikk ned i gangen, surret morgenkaapen rundt seg og sa at hun skulle gaa ned paa apoteket. dette til tross for at hun allerede hadde kjoept medisin tidligere den dagen til over 100 pesos! jeg sa at takk, men det er ikke noedvendig. jeg maa bare vente til medisinen kicker inn. jeg har litt feber, men ikke mye. saa faar jeg sinnsykt vondt i hodet hver gang jeg lener meg fremover.
i gaar var alle ute og festa - paa bacardi night, mens jeg ble hjemme. jaja, maa fokusere paa aa bli bedre naa.
i dag har det vaert bra med sol, men jeg har fremdeles ikke gaatt ut. denne helgen innendoers har virket som et lysaar! jeg satt ved den lille balkongen til rommet mitt og malte et bilde jeg har laget for Pintura klassen min. jeg er blitt veldig fornoeyd meg den. det er som cubanere som danser sammen, med en lyseblaa amerikansk bil i bakgrunnen, og noen falleferdige bygdinger i bakgrunnen. inspirasjonen finn jeg fra bokcoveret til en fantastisk bok jeg nettopp er blitt ferdig aa lese "Droemmehjertet" av Cecilia Sanmartin. Det var Hilde som anbefalte meg aa lese den, siden den var nr. 1 paa besteselgerlista i Norge, pluss at den handla om Cuba, som jeg har et sterkt forhold til. Jeg anbefaler alle aa lese den. Den ble litt klisje paa slutten, men jeg ville ikke at den skulle ha endet annerledes heller. Spennende bok!
Anyways, det jeg skulle si var at imens jeg malte, ringte telefonen min. Det var Arturo, en fyr jeg har blitt litt kjent med i det siste. Foerte bekjentskapet var at jeg satt paa trappene utenfor Teatro Juarez og ventet paa noen folk, da denne hoeye, stilige fyren gaar forbi, kikker paa meg, og kommer bort og slaar seg ned. vi prata en stund. han virka litt snaal, men i ettertid har jeg tenkt at det var paa en eksentrisk/kul maate. jeg har stoett paa han et par ganger etter det i gatene. forrige gang fortalte han at han hadde provd aa ringe meg, men hadde ikke faatt tak i meg. og at han hadde tenkt paa meg hele dagen og at det var trivelig aa se meg igjen. jaha, ja. kjenner typen, saa lar meg ikke smigre saa alt for lett.... han fortalte at han hadde skaffet seg en jobb naa (for han hadde nettopp flytta til guanajuato fra mexico city), og at dette var paa Guanajuato Grill. Dette er et stort utested i byen. jeg gratulerte han med det. Da jeg kom hjem til casaen den dagen, spurte jeg vertsbroren min Gustavo - som jobber paa Guanajuato Grill - om han kjente til Arturo. Nei, det gjorde han ikke, og han kjente alle som jobbet der. Weird. Hadde han loeyet for meg over en slik bagatell? I dont like. Dersom det er fakta mister jeg nok interessen....
ANYWAYS, han ringte meg i dag og spurte om jeg ville spise middag med han i dag. Men siden jeg er syk, og ganske mistenksom, saa saa jeg at kanskje i morgen, heller. Vi faar se. Jeg tror jeg kommer til aa moete han, og spoerre han om det jeg lurer paa. hvis han ikke har noen god unnskyldning, saa blir det nok ikke date nr.2>p
i kveld skal jeg paa kino med Gustavo, hvis han holder sitt ord. Jeg trenger aa komme meg ut!!!
wish me luck
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar