Boforhold:
Jeg tilbrakte 2. semester i Guanajuato. Det første semesteret bodde jeg hos en vertsfamilie. Det var bra i begynnelsen, for vertsmoren min var vant med å ha utvekslingsstudenter og hun hjalp med meg innskrivingen og hvor jeg skulle gå for å finne fram osv. Jeg betalte 4000 pesos, ca. 2000 kr. i måneden for et rom og måltider. Selv om dette virker rimelig for oss norske, fant jeg fort ut at det var relativt dyrt i forhold til å bo privat.
Andre semester bodde jeg med en mexikansk utvekslingsstudent og betalte 1750 pesos, altså 875 kr. Da kom strømregningen og gassutgifter ved siden av, men det var ikke mer enn kanskje 300 kr. Jeg spiste ute hver dag, siden kjøkkenet mitt var heller dårlig. Alt i alt gikk det vel opp i opp med å bo hos vertsfamilie, men jeg foretrakk å for meg selv for da bodde jeg mer sentralt og hadde større frihet.
Skole:
Jeg brukte, som de fleste gjør, mine 60 frie studiepoeng da jeg var på utveksling. Universitetet har forskjellige fakulteter rundt om i byen. Språk, arkitektur og kunst-fakultetene ligger i sentrum, mens man må ta ”kombi”, buss eller taxi til andre fakulteter. Kobier er minibusser som frakter studentene til de forskjellige fakultetene. Det koster 3 pesos, mens en taxitur vil koste deg rundt 30 pesos.
2. semester valgte jeg bevisst alle fagene mine i fakulteter i sentrum, fordi det var slitsomt å måtte komme seg ut av byen med kollektivtransporten hver gang jeg skulle til time (man blir gjerne stående å vente, eller så er det stappfullt i kombiene og de kjører bare forbi deg).
Studiepoeng:
Man kan velge fritt hvilke fag man vil ta, men bare pass på at summen av fagene du tar tilsvarer studiepoengene Universitetet i Bergen har. HF-fakultetet har andre krav enn SV-fakultetet. Ved HF tilsvarer antall creditos det samme som studiepoengene hjemme. Dersom man for eksempel tar Gramática, som er 10 créditos, tilsvarer dette 10 studiepoeng hjemme. Det siste semesteret tok jeg Gramática (10 créditos) og Conversación (10 créditos) ved La Escuela de Idiomas, og Pintura (6 créditos) ved Artes Plásticas og Cine y Literatura ved Valenciana (4 créditos). Til sammen ble det 30 créditos, som svarer til 30 studiepoeng ved UiB. UiB krevet at man leverer inn forhåndsgodkjenning før man drar, men disse fagene ender man som regel ikke opp med når man kommer dit, fordi man må samkjøre timeplanen når man kommer dit.
Sosialt:
Jeg hadde relativt mye fritid i Guanajuato. Den tiden brukte jeg på å sitte på café med venner eller trene. De har helt greie treningssenter i byen, men ikke ha for store forventinger. Dersom man liker å klatre kan man benytte seg av La Boufa, et fjell som ligger litt utenfor byen. Man kan ta bussen opp til Valenciana, der har de volleyballbane, basketbane, fotballbane og svømmehall. Man betaler en liten sum for å benytte seg av dette. Ellers trente jeg volleyball med Universitetslaget to ganger i uken. På kveldstid finnes det flere barer og utesteder, så man står fritt til å velge hvor man liker seg best. Det fins salsabarer, diskoteker og reggeabarer. Det fins mange mulighet for å ta salsatimer, det finner man f.eks. ved ”El Bar”. Det jeg kanskje likte aller best med Guanajuato er at man alltid støter på noen man kjenner i gatene, og i hvertfall på utestedene. Selve byen går man på tvers på under en halvtime. Fortauene er realativt smale, og jeg ble ofte frustrert over tempoet til mexicanerne, der de trasket bedagelig rundt, mens jeg stormet forbi dem som den nordmannen jeg er. Tempoet er ikke bare et fysisk faktum, man erfarer fort at avtaletider og lignende gjerne betyr 20 minutter eller senere enn avtalt tidspunkt.
Trygghet:
Siden Guanajuato er en kolonialsk by, tilegner ikke infrastukturen seg for kriminelle aktiviteter særlig godt, lite kan foregå i det skjulte, og derfor har heller ikke Guanajuato et nevneverdig problem med narkotrafikk. Jeg har reist mye i Mexico og må si at Guanajuato må være det tryggeste og muligens den vakreste byen i landet. Byen er en turistattraksjon og derfor fins det mange politibetjenter rundt omkring for å passe på. Men man skal ikke langt utenfor byens trygge grenser før skumle ting KAN skje. Da hjelper det ikke engang om man er sammen med en mexikaner, for ranstilfeller rammer dem i like stor grad som det gjoer utlendinger.
Praktisk:
Jeg råder alle til å få studentvisum før man kommer dit. Dette kan ta litt tid, men det er verdt det. Jeg ankom med turistvisum og måtte belage meg på å avlegge nabobyen San Miguel (hvor turistkontoret ligger) 6 besøk, hver gang med mye ventetid og tvungen tålmodighet. En frustrerende prosess som jeg fraråder å gå igjennom. Byråkratiet tar lang tid i Mexio, så det er best å styre unna om man har mulighet.
Jeg anbefaler Guanajuato som utvekslingssted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar