trondheim weekend

fredag
tok fly med volleyballaget mitt til bartebyen for å delta i turnering over helgen. noen sov på hotell, men jeg tenkte det var bedre å kræsje hos min kjære kusine Line, som bor og studerer der. så om kvelden hoppet jeg av flybussen utenfor "Samfunnet", hvor jeg hadde avtalt å møte Line. De spilte Bo Kaspers Orkestra innen på Samfunnet, og det tok en stund før jeg skjønte at det var live, hehe. De spilte akkurat den låta jeg liker best: "jag var en av mange menn....jag var en mann du tyckte ooooom!".
Etter litt kom Line som avtalt, med et par øl innabords og en sykkel. Huset hennes lå et lite stykke unna, så hun foreslo at jeg skulle sitte på sykkelsetet, mens hun stod på pedalene. jeg hadde en liten trillekoffert med. den balanserte jeg på hodet mens jeg holdt den andre hånden rundt line. hahahaha! tror ikke jeg har ledd på mye på lenge. det var nok et mildt sakt komisk syn der vi trillet nedover veien.

lørdag
etter mye stress med busser som aldri kom, klarte jeg å komme meg til idrettshallen hvor turneringen ble holdt - på Dragvollsenter. Den første kampen spilte vi mot Stod. og led et surt nederlag. det var ingen artig kamp. vi burde ha klart å vinne over dem. for helgens anledning hadde vi dog en vikar-legger, altså en som vanligvis ikke spiller legger...noe som kanskje var en faktor som gjorde at ting virket uvant for lagets harmoni. vel vel. den andre kampen vi spilte, like etter, kom Hilde og Line for å se på. Dét gikk heller ikke veien, og vi måtte se oss slått av et bedre lag. To tap på rad som var innledende og avgjørende kamper.., som gjorde at vi fant oss på den nederste delen av mulige endelig plassering.
etter kampene ble jeg med jentene som bodde på hotell for å dusje og gjøre oss klare til å gå ut for en matbit. vi gikk på Egon, og spiste sammen med herrelaget. det var greit nok, delte en pizza med Mari. etter å ha spist ferdig annonserte jeg min tilbaketrekning, og møtte Line for litt videre sosialisering. det var Halloween og var feststemning overalt. folk i gatene og på busset i syke kostymer. vi gikk på jentevors til en venninne av Line. jeg forholdt meg mer eller mindre edruelig. jeg var der ikke så lenge. kjente jeg var litt sliten, så tok bussen tilbake til Line's hus alene., hvor en natt med psykodelisk drømming stod for følge (dont ask).


på vors

søndag
stod opp og vekket en fyllesyk Line for å finne ut av bussruter. masse tull frem og tilbake., stod å ventet uti regnet på en buss som aldri kom. endte omsider opp med å ta taxi til hallen for å rekke kampen. vi spilte to kamper, mot henholdsvis Øksil og...et til (jeg er så dårlig å huske lagnavn). Det var to skikkelgi sære kamper. vi tapte 1.settet i begge kampene, for så å absolutt knuse dem i det følgende! 3. settet (15 p.) var også en lett affære. mot Øksil tror jeg det ble sånn 5-15! digg å vinne de to kampene vi hadde. 2/4 kamper totalt. desverre vant vi ikke de viktigste kampene, og havnet på en begrederlig 11.plass totalt. men sånn er det av og til.tap og vinn med samme sinn, som dom sejer.

flyet vårt tilbake til bergen skulle gå kl 20.45 om kvelden, og vi var ferdige i 1-tiden i hallen., så jeg busset ned til sentrum og møtte Hilde. vi gikk på Burger King og spiste skikkelig junk. lovely. vi satt og pratet om alt i kanskje 2 1/2 time,. før vi beveget oss til Dromedar café, hvor vi møtte Line. Line studerte i Bergen i fjor, og vi pleide å gå på den lokale Dromedar kafeén på Nordnes, sitte i vinduet og drikke chili-kaffi og lage fiktive livshistorier til folka som gikk forbi utenfor. love her. vi satt på kafeen en stund, før Hilde fulgte meg til busstasjonen og flybussen. flyturen hjem var turbulent. jeg merket jeg var sliten av å være sosial en hel helg. trenger litt alenetid. en på laget spydde i dét flyet landet. uff. kan ikke ha vært så artig.

konklusjon: skjønner hvorfor folk liker Trondheim. det er en kul by. litt bitter for at jeg gikk glipp av Eline's halloweenfest her i Bergen, men fikk i gjengjeld sosialisert meg med folk som betyr mye for meg:)




mandag
tilbake til skolen i dag. hver mandag ser vi en latinamerika-relatert film i kulturfaget vårt. og de er like triste og rørende hver gang. så mandager griner jeg alltid.
faen det er begynt å bli mørkt tidlig. jeg liker det ikke.

gratulerer med 20-årsdagen JULIE! :D