IIIIIIIIIIIIIIIIIIK!!!

Nå skal jeg fortelle dere om some nasty shit som skjedde i går kveld. Jeg er blitt tildelt et stort rom i kjelleren for tiden jeg er hjemme i jula. Det har funket fint hittil. Men i går kveld, da jeg satt og puslet på laptopen, syns jeg plutselig jeg så noe kjapt bevege seg i øyekroken min, borte ved sengen. Jeg reagerte ved å trekke opp bena og stivne helt til. Det var helt stille. Var jeg blitt paranoid? Et halvt minutt gikk før jeg forlot rommet og gikk opp i stua, hvor jeg henvendte meg til min far:
"Pappaaaaa.... Kan du gå ned på rommet mitt og se om det er en MUS under senga mi?"
Mamma: "Mus?! Ja det er ikke umulig. Jeg så tidligere i dag at eplene i kjelleren var blitt spist av!"
Så pappa gikk ned, men kom opp igjen etter en liten stund og konkluderte med at: "Neisjda, ingenting der."
Så jeg unnskyldte bryet og gikk ned for å legge meg.
Jeg dyttet den uhyggelige tanken bort, men fikk likevel ikke helt sove. Etter kanskje en halvtime hørte jeg med ett skrapelyder rett under senga mi! Jeg hev lyset på, og så en feit grå dott pile langs veggene på rommet mitt, før den smaug seg under dørterskelen min og forsvant. Jeg utbrøt et halvkvalt hikst, i håp om at pappa skulle høre meg ovenpå. Men nei. Jeg stod oppreist i senga mi, uvitende om hva mitt neste steg skulle være. Dersom jeg gikk ned på gulvet kunne musa komme tilbake og kravle på beina mine. Så jeg tok mobilen og ringte opp til pappa.


"Ja?"
"Pappa! Mus! Det var en mus på rommet mitt!!! Eg såg han! Han var feit!"
Pappa, med en rolig stemme: "Okei. Da kan du jo enten dytte noke under døra så den ikkje kjem inn igjen, eller komme opp og legge deg på gamle rommet ditt. Så kjøper vi ei musefelle i morra."
"Men...Om eg går opp..., kan musa komme opp trappa??"
"Neida, Martine. God natt."

Hva skulle jeg gjøre? Jeg tok på meg crocksa mine og tok med dyna mi, og begav meg ut på det kalde gulvet. Jeg tok forsiktig opp døra, kikket meg til alle sider for å se om kysten var klar...og med et byks sprang jeg ut og opp i annen etasje.
Jeg stappet noen pledd under dørterskelen oppe også, bare for sikkerhets skyld. Jeg hadde fremdeles grøsninger i meg, så jeg klarte selvfølgelig ikke å sovne. Jeg begynte å innbille meg at musa ikke var alene, at den hadde reprodusert seg, og at alle avkommene sine når befant seg under den nye senga. Jeg tok på lyset og sjekka, men ingenting.

Det første pappa sa til meg da jeg stod opp i morres var: "Det som skjedde i natt Martine...kommer eg til å mobbe deg for i år fremover! Ho ho..;'Kan musa komme opp trappa?'"

Nå har mamma kjøpt musefelle og satt ut i kjelleren. Enn så lenge nærmer jeg meg ikke. Håper vi tar den snart, for jeg begynner å savne sminken min og klærne mine. Stay tuned...

In other news var det skoleavslutning på Slåtten skule i dag - med snop, fellessamling i gymsalen og film. Veldig greit.