Ikea-klaus, Førde og operasjon hårfarge

For dere som har tatt en minsteinteresse i hva som skjer på Problemkåt-fronten har fått med seg at jeg har forlatt Bergen og returnert til mine røtter og heile Sogn og Fjordanes shoppingkjerne: Førde. Mamma kom til Bergen på søndag for å hjelpe meg å flytte. Først dro vi på en salig helvetestur på Ikea for å skaffe noen møbler. Jeg har sagt det før og sier det igjen, enhver person som frivillig drar på Ikea for å beundre de fine duppedingsene og billige møblene, kan ikke være ved sine fulle fem. Jeg mener, ikke bare er Ikea på størrelse med Walmart (minus alle de feite folka, sef), men det vrimler kontinuerlig med kjøpekåte folk i alle kanaler og langs alle reolene! Og så er det de som likegodt ser på Ikea som et fint alternativ for familiekos på søndag, som tar med seg utålmodige smårollinger (som jeg såklart ikke ser da jeg rager ca. 110 cm.o.h. i forhold til dem. så går jeg på dem, og får stygge blikk av mamma, djees.) And don't get me started on the parking lot. Herrejeremini. De svære stuebildene de selger i tusenvis av eksemplarer er prikken over i-en. De er nok produsert med den tanken om at flest mulig nordmenn skal kunne dekorere leilighetene sine med identiske, upersonlige bilder av høstløv og New York's skyline, for ikke å glemme Warhols udødlige, men åh-så-kommersielle print av Marilyn Monroe. Nei takk.

Når alt kommer til alt, så bunner nok min mistro til Ikea seg i at jeg har angst for å gå i kø blant mange mennesker, uten albuerom. Noen kaller det klaustrofobi., men i mitt tilfelle er jeg ikke redd små rom. Men jeg kjenner jeg blir utrolig sint innvendig av å måtte følge andre menneskers tempo, der de går i lysår-fart med sine handlevogner, gjerne imot strømmen.

Vel. Nå som dere har fått et lite innblikk i mitt forhold til Ikea, kan vi bevege oss videre.

Mandag kveld kom jeg altså til Førde. Tirsdag morgen dro jeg rett på jobb på barneskolen jeg har jobbet på ved flere anledninger. Jeg hadde 6 undervisningstimer, hvorav 4 av de var engelsk og 2 av dem matte (fikk frisket opp dividering, substrahering og muliplisering uten kalkis).

I dag onsdag hadde jeg bare en time, og det var 1. Jeg hadde blitt tildelt å lære bort mine uvurderlige volleyballkunnskaper til en gjeng ukoordinerte 6. klassinger. Ivrige var de i hvertfall, så det var godt jeg hadde husket å ta med fløyta. Da jeg skulle demonstrere hvordan man smashet, glemte jeg å beregne en av elevene i skuddsonen, og taff han uheldigvis i magen. Hele klasse knakk sammen i latter mens jeg unnskyldte meg, uten og klare å ikke le. Det gikk heldigvis bra med eleven. Uff...:p Jeg tror de likte timen. Jeg skyndet meg så ned til sentrum på min gamle, trofaste scooter for å rekke en legetime.

På veien hjem kjøpte jeg en hårfarge, som det stod "blond" på. Den var hakket mørkere enn hva jeg pleier å kjøpe, men det var intentional. Jeg har nemlig lyst å nærme meg mest mulig min naturlige hårfarge., slik at etterveksten ikke kommer til å se helt forjævlig ut etter at jeg har fått dreads i Mexico. Jeg lot muligens fargen så i et par minutter for mye, for da jeg vasket og tørket det, så jeg at jeg har farget håret mitt kommunegrått. Annerledes, ja, men få ville vært enige om at det er særlig fint. Bare se her:



Ja, jeg er klar over at jeg er like blek som et Santa Lucia kostyme. Jeg har intensjoner om å bebrune meg i solarium. Og trene. Må bare komme igang...og det er ikke så enkelt.