I wear my sunglasses at night so I can keep track of the visions in my eyes

The Verve - "Bittersweet Symphony"

The Verve - "The Drugs Don't Work"


Alas, this life is too short my friends.

Jeg er inni min tjuende vinter, og tiden for å få fingen' ut og tenke realistisk har for lengst meldt sin ankomst. Angsten over det som skal komme henger faretruende i lufta, og jeg er igjen grepet av apati og likegyldighet ved ikke å ha klare svar for akkurat hva jeg skal utrette i fremtiden. Jeg har vært der før og tenker med meg selv; slapp av, det ordner seg alltid. Samme drillen var det da jeg gikk ut av ungdomsskolen; my god, lissom. Hva skal jeg gjøre nå. Allmenn; fuck, jeg er da for svingende ikke klar for å begynne på begrederlige greier som BI og betale mine egne regninger. Nei. Så jeg kom meg vekk et par måneder for å slappe av å få litt kulturell utveksling i tropene. Det hjalp mer eller mindre, men jeg var for det meste en vandrende katastrofe og det virket aldri som om jeg ikke riktig fant roen. Nå jobber jeg i en egentlig veldig OK jobb, men vet jeg ikke tilhører med ADHD-rammede adoptivbarn på SFO eller prebubertale unger som bare minner meg om hvor grusomt det var å nettopp være i den alderen. Nei, jeg er ikke der jeg vil være - on my way to conquring the world. Men igjen, jeg må være rasjonell. Noe jeg enda ikke har lært, men det begynner å demre.

Jeg vil lære meg spansk, men jeg vil ikke gutse. Jeg beskriver meg selv som en som satser, men når det kommer til stykket og jeg ikke føler jeg lykkes 100%, får jeg flashback fra "snill pike syndromet" og er miserable. Story of my life.

Jeg håper på å komme inn på spansk og latinamerikasudier på UiB til høsten, men i studiekatalogen står det:
"Dei to obligatoriske spanskemna i andre semester av programmet krev eit grunnlag i spansk på nivå 2 frå videregåande skole. Viktig: Studentar utan nødvendige forkunnskapar i spansk på skaffe seg dette på eiga hand før dei tek til med studia."

Vi hadde jo for faen ikke spansk på vgs! Jeg tok spansk 1 for nybegynnere på Cuba, men eksameskarakterene mine var nærmest stryk... Men jeg stod. Dette er ikke hva noen kan tørre å kalle "gode forkunnskaper", er det vel? Jeg hadde et relativt avslappet forhold til studiene der nede... Hadde uklanderlig nok andre ting som okkuperte meg. Jeg lærte spansk i gatene og med den daværende typen. Dette bekymrer meg nå. Hva gjør jeg om min beste - og egentlig eneste plan, viser seg å være uoppnåelig? Da sitter jeg igjen om en molbu og lurer på hva faen som skjedde meg mine høye ambisjoner.

.