vi vorset til ida-maria og så gikk vi til hulen klokken 10. selve ida-maria kom ikke på scenen før godt over halv 12 (hun var forsinket, noe jeg ikke satt pris på, du bør være bra diva før du får lov til noe slikt). oppvarmingsbandet (4 bergensjenter) var kjempetøffe. de spilte egenkomponerte rockelåter med fengende lyrikk. vi stod rimelig langt fremme og ventet. jeg kjente naturen kalle, men tenkte at jeg ikke kunne forlate min gode ståplass ettersom flere og flere mennesker strømmet til i lokalet. så jeg bet leppene sammen. under oppvarmingsbandet kom plutselig en jentegjeng på et halvt dusin gående foran meg med øl i hendene. jeg ble irritert og tenkte at dersom køsystemet ikke skal gjelde på konserterer, lever vi likegodt i anarki. jeg ble gretten fordi ida-maria var betraktelig forsinket, jeg var tissetrengt og disse egoistiske jentene stod og sperret utsikten min til scenen. jeg prikket hun ene på skulderen og sa at de bare hadde å stille seg bak oss, for vi hadde stått her hele tiden. jeg var litt beruset, det skal vedgåss, men jeg står fremdeles for det jeg sa. til min store overraskelse kjente jeg fjesene til jentene, som er 2 år yngre enn meg og tilhørende Førde kommune. hun som tydeligvis påtok seg ansvaret som talskvinnen, skrek tilbake at "halo, vi stod her i sta!!!" arrrgh. do i look like i give a rats ass? jeg valgte å ignorere dem (hva skulle jeg liksom gjøre - fysisk dytte dem bakover?) etterpå forsvant de heldigvis. but not for long. da jeg for andre gang kjente noen prøve komme seg forbi meg; sperret jeg albuene ut. no way josè. det var de uhøflige jentene, tilbake fra ny øl-runde. talskvinnen stoppet opp og skrek: HATER DU MEG ELLER NÅKE SÅNT? idioter. jeg husker ikke hvilke ord jeg ytret etter denne uttalelsen, men jeg er sikker på at det ikke var noe videre hyggelig. da de braste gjennom muren min ble jeg forbanna. man kan ikke bare tro at alle folk skal føye seg for dine alkoholtrengsel og bane vei for at du skal få igjen din gode ståplass. i så fall hadde jeg fått med meg hele Radiohead-konserten på Roskilde. nei. da de gikk forbi meg, en etter en, sa jeg høyt: "JADA, bare kom igjen! vær så god; STÅ FORAN MEG ALLE SAMMEN!" konserten kom igang, stemninga var i taket. men jeg klarte ikke glede meg over konserten fullt ut da jeg bare klarte å tenke på hvor ubehagelig blæren min hadde det. etter ca. 5 sanger tenkte jeg ved meg selv: "nå har jeg to valg: 1 - stå her og få med meg hele konserten med den god ståplass ved siden av vennene mine, eller 2 - gå på do, stå alene bakerst men likevel få med meg konserten. jeg valgte alternativ 2, da jeg heller ville stå langt bak enn bare å minnes konserten med at jeg tenkte "måtissemåtissemåtissemåtisse". da jeg fikk letter på trykket ble alt mye bedre. jeg stod for meg selv og digget og tenkte "dance like nobody's watching" :D
hele hulen var i taket da hun avsluttet med "OH MY GOD"! da bandmedlemmene skulle av scenen gikk de gjennom publikum. da ida-maria herself kom forbi meg (på ryggen til gitaristen) ropte jeg (for reasons unknown) "I LOVE YA!" trass den banale uttalelsen, så var det nok til at ida-maria tok hånden min og skviste den.
jeg skal aldri vaske meg igjen.
etter konserten dro jeg og alice videre ut på by'n. vi dro til cafe opera, hvor jeg stjal en øl og en cd. det virket helt ålreit der og da. jeg og alice var gira på å danse, så vi tok dansegulvet! jeg tror vi danset i to timer. det var helt sinnsykt gøy! jeg danset både sving, dirty og "slow" (haha) den kvelden. han jeg danset med mest spurte hvor jeg var fra, og jeg sa "Førde", og han spurte om jeg kjenner ..(sensurert)... JA! det gjorde jeg. faen, det var samme jenta som jeg kranglet med på konserten. it's a small world.
to dager senere vant ida-maria spellemann for Årets nykommer:) hun opptredde i en staselig Nordlandsbunad (likesom Marthe har). så sa hun "helvete" på scena og spanket to nakne Harald og Thomas på rumpene. i think im in love.
about the song oh "my god":
‘Oh My God’, on the other hand, is a visceral howl of a thing, her band rattling along like The Stooges in their heyday while Maria unleashes a cracked and savage vocal somewhere between Janis Joplin and Bjork. ‘Oh my God,’ she screams, ‘do you think I’m in control?’
The answer is clearly no. Maria’s music constantly sounds on the edge of collapse, and is wondrous to behold. Her debut album, Fortress Round My Heart, is due in August and is jam packed with what will soon surely be mini-classics.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar