kjære foreleser, hadde dagen kommet da jeg fikk min tredje tættis skulle det stått "alle svane er hvite" på korsryggen min, slik jeg alltid skal kunne minnes deg og dine fabelaktige og eksistensielle hypoteser.
her, jeg googlet til og med etter black swans. a treat for you:
- Men, kjære foreleser, neste gang du skriver på tavlen, må du huske at det er en svane, flere svaneR. Men, for all del, jeg refser deg ikke. Jeg synes du har en behagelig stemme. Faktisk så behagelig, at om det ikke hadde vært for dine tidige språkforseelser (mest hyppige: "tradisjåån(tradisjon), spår (spør), talte (telle), sansninger(sanse) og uberoende (uavhengige), så hadde jeg nok sovnet en plass mellom svanene og om vi egentlig eksisterer. Jeg frydet meg forresten uhemmet da du hadde skrevet: "I grunn og bunn er dette..." Du er så søt! Spesielt måten du humrer godt over dine egne uttalelser, som den gangen du ikke var heeelt sikker på en tysk sosiologs fødselsår. sort humor..
Jeg tar en pause da tommelsen kramper seg opp fordi jeg skriver alt for mye, løfter hodet og ser på mine medstudenter. Omtrent alle støtter hånden til hodet og skriver så fort som overhodet mulig ned det som står på overheaden. når foreleseren igjen skifter overhead alt for fort, snur samtlige seg til sidemannen for å se om han fikk med seg de siste linjene. - de siste linjene av hva?
er jeg den eneste som ser idiotien i alt dette tankevaset?
Det står en utdannet mann og stiller oss spørsmålet: Hvordan kan vi vite at vi er. Ifølge filosofveteranen Descartes er svaret : "Jeg tenker, altså jeg er," eller "Cogito ergo sum". Dette kommer fra samme fyren som mente det ikke gikk an å skille mellom drømme og våke, og som var overbevist om Guds eksistens fordi det var mulig for han å danne et bilde av det fullkomne, ergo må det også finnes. Alt annet enn tanken er usikkert!
Videre bringer forelseren tanken om vi kanskje bare TROR at vi eksisterer opp. Hva om hjernene våre blir kontrollert av datamaskiner, sånn som i Matrix! Tenk om vi bare tror vi lever...
- Er det meningen at jeg, på en mandags morgen med morratryne, skal seriøst stille meg selv spørsmålet om jeg egentlig eksisterer?
Jah. Tenk om jeg egentlig fremdeles ligger i sengen min og drømmer. Det hadde vært noe.
Studentene skriver flittig ned det de blir servert. Mannen har trossalt en form for autoritetsapell. Men si me; er det jeg som har gått glipp av noe essensielt, eller er verden gått av hengslene as we know it? Eller kan det faktisk hende at dette er interessant? Det mest rasjonelle svaret er nok at det er noe alle med høyere utdanning er pålagte å ta som fag, fordi systemet vil luke unna de som ikke er up for the challenge videre.
Videre, de fleste førsteårsstudentene, sukker inni seg og tenker: uff nei dette jeg skjønner ikke. - jeg tar det når jeg kommmer hjem. jeg må sette meg ned å lese i dag. men jeg vil se Scrubs! jeg må bare se home and away også. sette på en grandis. lage meg litt te. gå på do. vaske klær. henge opp klær. det er dessuten lenge siden jeg har trent. jeg går på trening. gjesp. nå har jeg vært flink å trene, jeg fortjener åkjøpe noe digg på Deli Deluca's. de har jo døgnåpent. det passer meg fint. uff jeg bruker for mye penger. burde få meg en jobb. men nei, det orker jeg ikke...jeg har jo så mye å gjøre! skal jo være sosial ved siden av å være flittig student. og alle vet jo at man må ut på by'n i helgene for å finne en potensiell parter. for alle venninnene mine har jo kjæreste, og jeg føler meg ikke perfekt før jeg har en jeg også. nå ble det så sent gitt at jeg tror jeg tar skolearbeidet i morgen. kanskje jeg får tid til å stikke innom facer'n først. bare litt grann? oi, klokken er kvart over tolv allerede. på tide å legge meg. puster ut; i drømmene er jeg fri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar